NAKKESKADER
Forhold særlig de skadelidte ved Whiplash / nakke-skader , bør være oppmerksom på kan medføre at man ikke får berettiget erstatning
Ved advokat Thomas Meinich
Det har nå gjennom mange år både fra medisinsk hold og domstolene etter hvert blitt etablert en praksis hvor en del objektive forhold kan medføre at man ikke får berettiget erstatning , selv om en utvilsomt har vært utsatt for en ulykke med på følgene smerter og plager.
1. Akuttsymptomer - bevis for dette.
Det er etablert en praksis hvor det stilles som nærmest ubetinget krav at plagene og smertene må ha oppstått senest innen 72 timer etter at ulykken skjedde.
Jo tidligere smertene har oppstått og jo sterkere de har vært, jo mer aksepteres varige omfattende plager.
Det stilles imidlertid krav om at man i ettertid må kunne dokumentere dette i form av lege / sykejournal notater.
Den som har høy smerteterskel og biter tennene sammen og er optimist i forhold til skaden , og unnlater å oppsøke lege få dager etter ulykken, vil senere kunne få problemer med å føre bevis for akuttsymptomene.
Videre vil den som ovenfor legen prøver å bagatellisere sine plager og smerter , senere kunne bli straffet for at dette ved at man vanskelig kan bli trodd for at man hadde sterke smerter og plager, når journalnotatene sier noe annet.
Høyesterett har uttalt at det er de bevis i tid i nærhet av de omstendigheter som skjer som har størst bevisverdi.
I denne sammenheng er det ikke bare viktig at man oppsøker lege når man mener seg påført en skade, men at man også får bekreftet at vedkommende lege i journalen refererer korrekt faktum.
2. Bevis for brosymptomer - det vil si bevis for at man har hatt vedvarende plager og smerter fra ulykken.
Det har også i forhold til dette både medisinsk og i rettspraksis vært lagt til grunn at det må dokumenteres at man ikke har hatt opphold i plagene.
I denne forbindelse
har det i varierende grad vært satt krav om at det må foreligge dokumentbevis i form av medisinske journal notater, behandlinger eller annet med et tidsintervall for i hvert fall fra tre til seks måneder.
Hvis det ikke foreligger noen form for dokumentasjon i form av notater hvor det fremgår at man har plager og smerter i et tidsrom fra 3 - 6 måneder, kan man risikere at medisinsk sakkyndig og domstolene konkluderer med at man ikke har hatt kontinuerlige plager og smerter fra skadetidspunktet.
Dette er et krav som i de fleste tilfeller er svært urimelig, særlig fordi legene ofte etter en tid gir uttrykk for at det er lite som kan gjøres for å forbedre situasjonen og at man derfor ikke behøver å søke lege eller foreta noen behandling for dette.
Slik den medisinske og rettslige situasjonen imidlertid er, er det derfor viktig når man er skadet og fortsatt er plaget av smerter etter en ulykke , at man oppsøker lege eller er under behandling, og det bør ikke gå mer enn tre måneder imellom hver gang man er til en konsultasjon eller behandling.
Også her må man være påpasselig med at journalnotatene er korrekte.
Forhold som har betydning forut for og i forbindelse med en ulykke.
a) Andre årsaksforklaringer enn vedkommende ulykke.
I veldig mange saker blir det reist spørsmål om det er vedkommende ulykke som er år sak til skadelidtes smerter og plager eller om det er noen andre årsaksforklaringer.
I forbindelse med skadebehandlingen krever normalt forsikringsselskapene å få utlevert journalnotater også forut for ulykken for å få avklart om det er andre sannsynlige årsaksforklaringer til skadelidtes smerter og plager.
Hele ens medisinske historikk vil da bli gjennomgått og unøyaktigheter og feil i journalnotater kan få uheldige
konsekvenser ved at tidligere sykehistorikk kan fremstå som en forklaring på de smerter og plager skadelidte har fått etter en ulykke.
Det er derfor viktig at man må være oppmerksom på at alt som har skjedd i ens liv kan bli brukt mot en. Man bør derfor sikre seg også mot feilopplysninger i de notater som gjøres tilknyttet medisinske utredninger og undersøkelser, selv før man er skadet.
b) Det settes et vist krav til sammenstøtes hastighet.
I forbindelse med påkjørsler bakfra er det utviklet en praksis hvor det normalt kreves en hastighet fra 5 - 10 km / t i kollisjonsøyeblikket.
Ved påkjørsler forfra kreves det normalt den dobbelte hastighet. Ofte er det omtvistet hvor stor hastigheten i kollisjonsøyeblikket var.
Dette er ikke lett å få fastslått, men det er viktig at man i forbindelse med utferdigelse av skademelding er så nøyaktig og korrekt som mulig , og man bør også være meget detaljert i beskrivelsen av
skadehendelsen.
Det bør også foretas foto av de skadede biler, og omstendighetene rundt skadestedet.
Det bør også gis beskrivelser om kjøreforhold , om forhold i bilen særlig knyttet til nakke / hodestøtte ,setestilling etc.
Alle disse opplysninger bør noteres i så nær tid opptil ulykken som mulig.
Det er særlig de to første punktene ovenfor som er svært viktig at de skadelidte er oppmerksom på , og som kan få svært urimelig og uheldige konsekvenser om man av forskjellige årsaker skulle unnlate å konsultere lege nær opptil en ulykke , og fortløpende etter ulykken.
|
