Litt generelt om
personskader og erstatningsrett
Advokat
Gunn Marit Indreiten.
1. Hva er personskade Personskade er en generell betegnelse i det tilfelle du
blir utsatt for en ulykke som medfører forbigående eller varige helseplager.
Art og grad av skaden varierer etter hvor omfattende ulykke man blir utsatt
for, og hvordan skaden utvikler seg.
Enkelte får det man kaller forbigående helseplager, som går over ved behandling
o.l og kommer seg tilbake til arbeid.
Andre derimot blir påført helseproblemer som varer livet ut.
2. Hva er erstatning I virkeligheten er det mangen mennesker i dette landet som
ikke er klar over at de i de fleste tilfeller er omfattet av forsikringsdekning
som gir rett til å få erstattet det tap man er påført som følge av en ulykke.
Erstatning er en fellesbetegnelse for de tilfeller ulykken gir rett til
utbetaling under en aktuell forsikring. Utgangspunktet er at det kreves
uaktsomhet fra skadevolders side (den som har forårsaket skade) før
erstatningsansvar kan inntre.
Unntak fra denne regelen finner man blant annet i Bilansvarsloven (dvs at man
ved å tegne bilforsikring også har en personskadeforsikring inkludert i
forsikringen).
Et annet unntak er ved yrkesskader. Det er arbeidsgiver som har ansvar for å
tegne yrkesskadeforsikring på sine ansatte.
Videre kan man ha krav på erstatning for pasientskade etter Pasientskadeloven.
Dette gjelder hvis pasienten ved behandling ved et sykehus blir utsatt for
svikt av helsepersonell som igjen medfører en skade. Ved disse skadetilfellene
er det ikke et vilkår at noen trenger å bebreides eller lastes for den skade
som er inntrådt.
De som utsettes for vold kan også ha krav på voldsoffererstatning.
Det samme gjelder de som blir utsatt for en ferie- og fritidsskade. Ved
sistnevnte skade er reglene noe ulik de øvrige.
Barn som blir utsatt for en skade har krav på erstatning etter særlige regler
om barneerstatning.
Etterlatte dvs ektefelle, samboer og barn kan også ha krav på forsørgertap
erstatning.
3. Hvordan starte prosessen hvis man blir utsatt for en skade Det viktigste når
man blir påført en skade, uavhengig av hvilken type skade, er at lege kontaktes
umiddelbart. Dette bør gjørs for å få adekvat behandling og så langt som mulig
hindre varig skade. Samtidig får man også registrert skaden og hvilke
helseplager man har umiddelbart etter hendelsen. Det er også viktig at legen
følger pasienten opp, og at plagene til enhver tid blir nedtegnet i legejournalen,
eventuelt at legene henviser pasienten videre til ytterligere utredninger eks
MR bilder.
Videre skal skaden meldes til forsikringsselskapet så snart som mulig. Dette er
viktig mht meldeplikt, foreldelse og renter. Melding om skaden må gis til
samtlige forsikringsselskaper, også der man har tegnet kollektive
ulykkesforsikringer (dvs forsikringer gjennom fagforbund eller arbeidsgiver) og
private ulykkesforsikringer, samt pensjonsforsikringer.
Trygderettigheter og erstatning henger nøye sammen. Melding til folketrygden er
særlig viktig ved yrkesskader. Folketrygdloven har særlige regler for de som
blir skadet i arbeid, og det er derfor viktig at arbeidsgiver melder skaden
umiddelbart til det aktuelle trygdekontoret. I øvrige skadesaker kommer
trygdekontoret først inn ved langtidssykemelding og ytelser ved videre uførhet.
Det trådte i kraft nye regler for sykepengerettigheter 01.07 2004, og det er
uvisst hvordan dette vil berøre de som er skadet etter dette tidspunkt. Det kan
derfor være lurt å ha dialog med trygde- kontoret på et tidlig tidspunkt.
Hvis det viser seg at helseplagene vedvarer, er det viktig at man sammen med
legen, holder forsikringsselskap og trygdekontoret orientert om dette.
Ved personskader får den skadelidte en rekke krav mot forsikringsselskapet og
også trygdekontoret. Jeg vil kort nevne de ulike rettigheter nedenfor.
4. Videre fremgang etter den første fasen Utgangspunktet er at
trygderettigheter ligger i "bunnen". Dette betyr at en skadelidt
først skal ha de rettigheter som følger av det offentlige systemet, før
resterende tap kan kreves dekket av forsikringsselskapet. Vanligvis har den
skadelidte krav på sykepenger, behandlingsutgifter, hjemmehjelp og grunn og
hjelpestønad fra trygdekontoret.
Etter endt sykepengeperiode må skadelidte søke om å gå over på
rehabiliteringspenger, attføringspenger og senere uførepensjon.
Disse ytelsene kommer til fradrag når man fremmer krav mot
forsikringsselskapet. Dette er grunnet i det er det reelle tap man skal ha
dekket, man skal ikke tjene på å bli skadet og heller ikke tape på at man har
blitt påført en skade. Juridisk sett betegnes dette som skadelidte skal stilles
som skaden ikke hadde inntrådt.
Inngangsvilkåret for å få dekning fra forsikringsselskapet: Et grunnleggende
krav for å få dekket sitt økonomiske tap som følge av en ulykke, er at det
konstateres årsakssammenheng mellom ulykken og de aktuelle helseplager og
deretter mellom helseplagen og det tap som kreves erstattet.
I utgangspunktet er det legene som medisinsk sett skal ta stilling til dette
spørsmålet. Det blir gjennomgående innhentet spesialisterklæringer når skaden
har vedvart i ca 2 år. Hvilken spesialist som blir anmodet om å utarbeide
erklæring avhenger av aktuelle skade.
I enkelte skadetilfeller kan det være nødvendig å innhente flere erklæringer
fra ulike spesialister innen sine fagområder.
Utgifter: Både påførte og fremtidige utgifter kan kreves dekket av
forsikringsselskapet. Vanligvis er selskapet relativ imøtekommende den første
fasen etter at skaden har inntrådt, med forbehold om at utgiften er en rimelig
og nødvendig følge av aktuell ulykke. Dette kan være utgifter til lege,
fysikalsk behandling, hjelp i hjemmet, reiseutgifter mm. Det kreves at
kvitteringer fremlegges, så det må skadelidte ta vare på og sende selskapet for
refusjon.
Under denne erstatningsposten dekkes også utgifter til juridisk bistand, jf.
nedenfor.
Inntektstap: Som nevnt ovenfor, skal sykepengene i utgangspuntket dekke
inntektstapet det første året etter ulykken. Enkelte ganger har skadelidte
likevel et tap eks ved tapt overtidsgodtgjørelse, variable tillegg. Er den
skadelidte selvstendig næringsdrivende må tapet beregnes på særlig måte.
Etter endt sykemeldingsperiode inntrer et vesentlig inntektsbortfall. Dette kan
da kreves dekket av ansvarlig selskap. Ved beregningen søker man å komme frem
til den inntekt skadelidte ville hatt uten skaden, for deretter å trekke fra
pensjonsutbetalinger fra folketrygden. Det skal også tas hensyn til sparte
utgifter ved ikke lengre å være i arbeid. Det foretas derfor en individuell
utmåling, basert på den enkelte skadelidtes situasjon. Lidt inntektstap er
skattepliktig og innberettes til ligningsmyndighetene.
Skjæringstidspunktet mellom lidt og fremtidig inntektstap settes til
oppgjørstidspunktet. Det vil si når selskapet utbetaler endelig oppgjør i
saken.
Grunnlaget for beregningen av fremtidig inntekstap er det samme som ved lidt
inntektstap, men utbetales som en neddiskontert engangserstatning. Denne
erstatningen er ikke skattepliktig.
Ved yrkesskader og barneerstatning er utmåling av fremtidig tap delvis
standardisert. Den standardiserte delen ved yrkesskader gjelder fremtidig
inntektstap og fremtidige utgifter, og er ikke individuell utmåling av tapet.
Ordningen har både ulemper og fordeler. Enkelte får en "overkompensasjon
", ved at erstatningen blir høyere enn ved individuell utmåling. Andre får
dessverre en "underkompensasjon" ved at de får mindre enn ved
individuell utmåling.
Hvis skaden både er en yrkesskade og bilansvarsskade, kommer begge regelsett
til anvendelse. I disse tilfellene har skadelidte rett til erstatning etter det
regelsett som samlet sett gir høyeste erstatning.
Både forsikringsselskap og advokater som arbeider med erstatningsrett anvender
det samme beregningsprogram for å komme frem til det reelle inntektstap.
Du kan også ha krav på dekning av tapt pensjon. Ved at man blir skadet taper
man pensjon frem til normal pensjonsalder, hvilke gjør tilleggspensjonen lavere
enn om man hadde fortsatt i arbeid frem til ordinær avgang.
Mènerstatning Er en særlig erstatningspost. Den skal gi erstatning for
"ikke økonomisk tap", såkalt tapt livsutfoldelse. Erstatningen ytes
kun hvis den medisinske invaliditeten er 15 % eller mer, og
erstatningsutbetalingen avhenger av hvor stor invaliditet man er påført.
Beregningen av erstatningen følger en matematisk tabell, og er standardisert
etter hvor stor invaliditet man er påført.
Når det gjelder ulykkesforsikringer utbetaler enkelte forsikringsavtaler
erstatning for medisinsk invaliditet helt ned til 1 prosent, dvs under 15 %.
Ved barneforsikring er den medisinske invalidietsgraden utgangspunktet for
erstatningsutmålingen, hvilket gjør at erstatningsutmålingen blir spesiell for
de som blir skadet før fylte 18 år.
Gjeldsforsikring Den som har tegnet gjeldsforsikring, kan etter en skade få
dekket hele eller deler av sine låneforpliktelser. Hvor stor grad av
arbeidsuførhet som må til, avhenger av de enkelte forsikringsvilkårene. Det
mest vanlige er at arbeidsuførheten må være på 50 % eller mer.
5. Advokatbistand Mange skadelidte har spørsmål om når advokat bør engasjeres
og hvor mye det koster å få advokatbistand.
Vi som arbeider med erstatningsrett finner det ofte hensiktsmessig å komme inn
i saken på et så tidlig stadium som mulig. Dette da vi ofte først blir kontaktet
når trygderettigheter opphører og skadelidte blir stående uten noen som helst
form for inntekt.
Dette er lite hensiktsmessig, og gjør at den skadelidte får ytterligere
problemer å forholde seg til .
Når advokat engasjeres overtar advokaten ansvaret og plikter å sørge for de
rettigheter den skadelidte har krav på både fra trygden og fra forsikringen.
En forutsetning er imidlertid at advokaten holdes oppdatert av skadelidte
gjennom prosessen.
Når det gjelder utgifter til advokat, dekker forsikringsselskapet vanligvis
rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand. Av dette følger at vi
normalt sett skal fakturer selskapet for det arbeid som utføres. Det bør derfor
kun helt unntaktsvis foretas fakturering direkte til klienten.
6. Rettssaker og anker Ved de fleste personskader løses saken uten at man må gå
til rettssak mot forsikringsselskapet. Hvis tvist skal inntre, har de fleste en
rettshjelpdekning som vil dekke hele eller deler av saksomkostningene. Hvorvidt
man må gå til s ak beror på en konkret vurdering av den enkelte sak og bør
foretas sammen med den advokat man har i saken.
7. Avslutning For de fleste er det både avlastende og hensiktsmessig å
engasjere advokat som har ansvar for å ivareta den skadedes interesser. På
denne måten får man også en mulighet til å distansere seg litt fra alle de
problemer, brev og informasjon man ellers må forholde seg til.
Det er imidlertid viktig med god dialog mellom den skadde og advokaten, og
skadelidte skal ikke være tilbakeholden med å stille spørsmål til en advokat
før den blir engasjert. Advokaten har en informasjonsplikt, og skal i
utgangspunktet gjennomgå den enkelte sak, skade og gi nødvendig informasjon til
den enkelte klient.
Husk det er tillatt å være kritisk. Den advokat du engasjerer vil dels være
avgjørende for din sak.
Denne artikelen er kun en "liten del" av hva personskade i
virkeligheten er og hva det omfatter. Foreldelsesproblematikken er omtalt i
egen spalte i bladet.
I tillegg vil vi med jevne mellom rom komme tilbake med nærmere redegjørelse om
mer konkrete problemstillinger.
|
