YRKESRETTET
ATTFØRING.
- Advokat
fullmektig Finn Linde Eriksen.
Hvis du på grunn av skade eller sykdom ikke klarer å
arbeide, kan yrkesrettet attføring være aktuelt. Det mest vanlige er at du på
grunn av sykdom eller skade ikke lenger klarer det yrke du har eller hadde.
Gjennom yrkesrettet attføring skal du bli i stand til å skaffe deg eller
beholde høvelig arbeid.
Det er også nødvendig å gjennomgå yrkesrettet attføring når du søker om
uførepensjon. Årsaken er at i mange tilfeller vil en ikke vite om din
inntektsevne er tilstrekkelig nedsatt til å få uførepensjon, før du har vært
gjennom yrkesrettet attføring. Den som mottar hel eller gradert uførepensjon
kan også søke om yrkesrettet attføring.
Varig nedsatt inntektsevne For å få yrkesrettet attføring må din evne til å
utføre inntektsgivende arbeid være varig nedsatt eller dine muligheter til å
velge yrke eller arbeidsplass må ha blitt vesentlig innskrenket. Når det skal
vurderes om du fyller disse krav vil det bli lagt vekt på din alder og hvilke
evner, utdanning, yrkesbakgrunn du har. Arbeidsmulighetene på ditt hjemsted og
arbeidsmulighetene på andre steder, der det er rimelig at du tar arbeid, er
også av betydning. Det er et krav at inntektsevnen din ikke er helt uvesentlig
nedsatt. Dette betyr at du kan ha krav på yrkesrettet attføring selv om du
fortsatt er i stand til å forsørge deg selv. Inntektsevnen behøver heller ikke
allerede være nedsatt. Det kan være nok at den ventes å ville bli nedsatt.
For å finne ut om inntektsevnen er nedsatt, sammenlignes de inntektsmuligheter
du hadde før du ble syk med hvilke muligheter du har til inntekt etter at du
ble syk. Når det skal vurderes om inntektsevnen din er varig nedsatt er det
avgjørende hvordan din situasjon vil bli, dersom yrkesrettet attføring ikke
settes i verk. Er sykdommen av forbigående art, vil du ikke få yrkesrettet
attføring.
Nødvendig og hensiktsmessig tiltak Yrkesrettet attføring er kun aktuelt dersom
det blir vurdert å være et nødvendig og hensiktsmessig tiltak for at du skal
bli i stand til å skaffe deg eller beholde høvelig arbeid. Når det skal
vurderes om et tiltak er nødvendig og hensiktsmessig for deg, vil dette bli
sett i sammenheng med det som er formålet med yrkesrettet attføring at du skal
oppnå høvelig arbeid. Det må alltid være en rimelig mulighet for at du kan få
høvelig arbeid. Med høvelig arbeid menes et arbeid du er i stand til å utføre
selv om du er syk. Det vil bli lagt særlig vekt på dine fysiske og psykiske
forutsetninger.
Det må avklares hvilke tiltak som er mulig for deg å gjennomføre og om tiltaket
er hensiktsmessig. Det vil da bli lagt vekt på medisinske forhold, utdannelse
og praksis, ressurser, egnethet, alder, motivasjon og andre utdannings- og
arbeidshindrende faktorer. Selv om et tiltak er hensiktsmessig for deg er det
ikke sikkert det er nødvendig. Når det skal vurderes om et tiltak er nødvendig,
vil det bli stilt spørsmål om hvor omfattende tiltaket må være for at du skal
oppnå målet, høvelig arbeid. En lang og kostbar utdannelse kan være
hensiktsmessig for deg. Men hvis du gjennom et kortere kurs kan få høvelig
arbeid, er den lange utdannelsen ikke nødvendig.
I noen tilfeller kan du få innvilget en mer omfattende attføring, enn det som
generelt sett ville vært nødvendig. Dette gjelder hvis du har en særlig tung
funksjonshemning. Det antas at du i et slikt tilfelle må være bedre kvalifisert
enn friske søkere, for å kunne konkurrere om en stilling innenfor det aktuelle
yrket.
Gangen i en attføringssak Hovedregelen er at du henvender deg til
trygdekontoret på det stedet der du har folkeregistrert adresse. Du søker om
attføring på eget skjema. Oppfyller du de medisinske vilkårene blir saken din
sendt over til Aetat for vurdering om yrkesrettede attføringstiltak skal
igangsettes.
Aetat vedtar om du får yrkesrettet attføring. Aetat veileder og bistår når
planen for arbeid skal utarbeides og gjennomføres. I søknadsskjemaet må du
opplyse om de forhold som kan ha betydning for saksbehandlingen av ditt krav.
Før du går til ditt første møte med arbeidskontoret så tenk nøye igjennom hva
slags attføringstiltak du mener er nødvendig og hensiktsmessig for deg. Det vil
bli lagt vekt på din motivasjon og begrunnelse for hvorfor du ønsker akkurat
dette tiltaket. Vær realistisk, for mange vil sykdommen sette en grense får du
innvilget et attføringstiltak du er motivert for å gjennomføre, vil også
mulighetene for at det skal lykkes være større.
Eksempler på aktuelle attføringstiltak Arbeidstrening for å gjøre deg bedre
kvalifisert til et yrke. Det mest vanlige er da at du hospiterer ved en
arbeidsplass. Hospitering gis normalt for inntil 12 måneder. Mottar du
uførepensjon kan det godkjennes hospitering for inntil tre år.
Skole med et offentlig godkjent undervisningsopplegg. Alle skoler som gir rett
til støtte fra Statens Lånekasse er offentlig godkjent. Når det gjelder
skolegang som attføringstiltak kan du, dersom de er nødvendig og
hensiktsmessig, få innvilget alt fra grunnutdannelse til en lengre
universitetsutdannelse.
Kurs som gir deg formalkompetanse i forhold til et yrke. For eksempel
bransjekurs innen ulike yrkesområder. Kurs kan innvilges som
brevkurs/korrespondansekurs.
Lønnstilskudd som skal gjøre deg mer attraktiv for en arbeidsgiver. Samtidig
vil du få verdifull yrkespraksis.
Attføringspenger under yrkesrettet attføring Den som gjennomgår yrkesrettet
attføring kan få stønad til livsopphold (attføringspenger) og stønad til å
dekke bestemte utgifter (attføringsstønad).
Attføringspenger skal kompensere for bortfalt eller manglende arbeidsinntekt.
Attføringspengene er skattepliktige og pensjonsgivende inntekt. Inntektsevnen
må være nedsatt med minst halvparten.
Attføringspenger kan gis både til den som er sykepengedekket, og til husmødre,
studenter og andre som ikke har rett til sykepenger. Fyller du vilkårene for rett
til både sykepenger og attføringspenger, får du den høyeste ytelsen.
Den som er delvis ervervsufør og som gjennomgår attføring, vil som regel ikke
kunne utnytte sin restarbeidsevne til å skaffe seg egen inntekt. I de fleste
tilfeller er det nødvendig at den funksjonshemmede setter alle sine ressurser
inn på å få til en vellykket attføring. Attføringspenger kan da ytes med hundre
prosent selv om den funksjonshemmedes inntektsevne for eksempel bare er nedsatt
med halvparten.
Attføringspenger kan ytes i ventetiden før attføringstiltak blir satt i verk, i
ventetiden under attføringen, og i ventetiden etter attføringsperioden (før
vedkommende har fått tilbud om eller fått arbeid).
Attføringsstønad Dekker spesielle utgifter knyttet til gjennomføringen av planen.
Aetat kan dekke disse utgiftene:
- Flytting i forbindelse med
attføring eller arbeid
- Skoleutgifter
- Fadder/praktisk hjelp
- Reiseutgifter
- Arbeidsgivers utgifter i
forbindelse med arbeidstrening i bedrift
- Boutgifter
Avslutning I de tilstramningene som ble gjennomført i
vilkårene for rett til uførepensjon i begynnelsen av 1990-årene, ble det lagt
stor vekt på en skjerping av attføringskravet. Bakgrunnen for disse
tilstramningene var å hindre en fortsatt vekst i antall uførepensjonister på
linje med veksten i 1980-årene. En fornyet gjennomgang av regelverket med det
samme siktemålet ble gjennomført av Sandmann-utvalget, se NOU 2000: 26.
Begrunnelsen er todelt:
Folketrygdens utgiftsside må for det første komme under kontroll. Dessuten blir
det også ansett som ugunstig for den enkelte å bli en passiv trygdemottager
dersom en vesentlig del av arbeidsevnen er i behold. Det er særlig
attføringskravene overfor yngre personer som er blitt skjerpet.
|