Hva er whiplash / nakkesleng?

Hva er whiplash / nakkesleng?

Hvordan oppleves whiplash?

De hyppigste plagene etter en nakkesleng er nakkesmerter, hodepine og stivhet i nakkemuskulaturen de første dagene etter uhellet. Typisk vil smertene og stivheten i nakken avta i løpet et par dager eller få uker.

Hva er faresignalene?

Hvis man i forbindelse med påkjørselen har vært kortvarig bevisstløs eller ikke har vært i stand til å huske hele hendelsesforløpet, bør man oppsøke lege i løpet av et døgn etter uhellet. Dette gjelder også hvis man får kvalme eller kaster opp i den første perioden. Hvis det er sterke smerter i hode eller nakke, eller sovende/stikkende fornemmelser eller smerter i skulderen/armen, bør man også søke lege omgående. Dette gjelder dessuten hvis armen føles tung. Man bør for øvrig kontakte sin egen lege i løpet av den første uken etter uhellet, for å avtale nærmere undersøkelser og eventuell behandling.

Hva kan man selv gjøre?

I det første døgnet kan man bruke en ispose (eventuelt frosne erter eller lignende) i 20 minutter om gangen med pauser innimellom. Man legger seg på ryggen i en seng med hodet støttet av en pute og isposen innpakket i et håndkle eller lignende (unngå direkte kontakt mellom hud og frysepose). Dette bevirker at en forstuing hever mindre og er dessuten smertelindrende.

• Hvis det er behov for smertestillende medisin utover paracetamol, bør man rådføre seg med lege.
• Hvis man har vondt i nakken/hodet, eller hvis man er stiv i nakkemusklene etter uhellet, bør man foreta noen enkle øvelser:
• Start med å stille deg opp mot en dør, vegg eller lignende og beveg øynene så du kikker mot kl. 2, 4, 8, og 10. Gjenta dette. Denne øyebevegelsen fører til en lett medbevegelse i noen av de dyptliggende nakkemusklene.

Heretter kan man tre et skritt frem og foreta følgende bevegelser:

a) Bøy nakken forsiktig fremover som om du skulle bukke. Gå tilbake til utgangsposisjonen.
b) Trekk haken inn mot halsen og bøy nakken forsiktig fremover. Gå tilbake til utgangsposisjonen.
c) Bøy nakken bakover slik at du kikker opp i taket. Gå tilbake til posisjonen.
d)  Len hodet på skrå (høyre øre mot høyre skulder). Dette gjøres mens man fastholder blikket på et bestemt punkt i øyenhøyde rett foran seg. Gå tilbake til utgangsposisjonen. Gjør det samme mot venstre side. Gå tilbake til utgangsposisjonen.
e.)   Beveg hodet som om du prøver å kikke deg over skulderen. Forestill deg at du følger en vannrett linje i øyenhøyde på veggen foran deg. Gjør dette først til høyre og deretter til venstre side. Gå tilbake til utgangsstillingen.
f.)  Det er også mulig å trene ved hjelp av en ball. Fortrinnsvis en badeball eller annen myk, stor ball. Denne plasseres mellom pannen og veggen. Prøv å bevege den rundt i sirkler og åttetall. Etterpå plasseres ballen mellom det bakerste av bakhodet og veggen for de samme øvelsene.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Generelt stilles diagnosen på bakgrunn av skademekanismens art og pasientens plager. Whiplash kan ikke sees på MR-scanning, CT-scanning eller ved hjelp av andre billeddiagnostiske undersøkelser. Man tar røntgenbilder hvis man har mistanke om brudd eller prolaps i halshvirvelsøylen. Pasienter som har vært utsatt for whiplash har ikke hjerneskader.

Nakkeplager:

• Smerter i nakken.
• Muskel- og skjelettforstyrrelser.
• Nedsatt bevegelighet i nakken, ømme områder.

Neurologiske utfall:

• Svekkede reflekser.
• føleforstyrrelser.
• nedsatt kraft.

I dag inndeler man whiplash i 4 grupper på grunnlag av pasientens plager og legens undersøkelser. Hvis det er snakk om grad 0, hvor pasienten ikke har noen symptomer, vil det ikke bli foretatt ytterligere behandling. Ved grad 1 vil man kunne ta et røntgenbilde av nakken forfra og fra siden og eventuelt et røntgenbilde med funksjonsopptak. Grad 2 og 3 vil bli henvist til røntgen i løpet av en uke. Grad 4 har brudd eller prolaps i halshvirvelsøylen og problemet er ikke lenger whiplash. Disse pasientene vil bli henvist til nevrokirurger eller ortopedkirurger med henblikk på videre utredning og en eventuell kirurgisk behandling.

Mosjon

Vitenskapelige, kontrollerte undersøkelser har vist at personer utsatt for nakkesleng som raskt kommer i gang med å bruke nakken så normalt som mulig, klarer seg bedre og får færre smerter og mer velvære enn personer som får en myk nakkekrave og beskjed om å holde seg i ro i flere uker. Derfor blir anbefalingen den samme som man i dag gir personer med akutt "kink" i korsryggen. Det vil si: ut av sengen i løpet av 2-3 dager og i gang med øvelser for nakken, samt at man så fort som mulig vender tilbake til vanlige aktiviteter.

Hvordan er prognosen?

Det er kun ganske få prosent som får langvarige følger etter en whiplashskade. En nyere undersøkelse fra Sveits viser at etter 2 år har 3% problemer i en slik grad at det påvirker arbeidsevnen. En nyere undersøkelse publisert i 1999 i et internasjonalt anerkjent tidsskrift fra Litauen, viser at personer utsatt for nakkesleng har samme arbeidsevne etter 1 år som før uhellet. Konklusjonen er at risikoen for langvarige følger er meget små og at sjansene er gode for at man kommer seg helt. Det er imidlertid ikke uvanlig at nakkesmertene kan strekke seg over et par måneder. Dette er det samme som ved andre typer forstuvninger.

Whiplashsyndrom

Som nevnt utvikler en liten gruppe vedvarende symptomer etter et whiplashtraume og utvikler et såkalt whiplashsyndrom med fortsatt hodepine, nakkesmerter, nedsatt bevegelighet i nakken, murring i armene, korsryggsmerter, tretthet, hukommelses- og læringsproblemer, søvnforstyrrelser og manglende seksuell lyst. Whiplashsyndromet er vanskelig å behandle. Det viktigste er forebyggelse og  raskt å vende tilbake til alminnelige daglige aktiviteter.

Hvordan behandles whiplash?

Der finnes ikke noen behandling av whiplash som er bredt akseptert blant leger og andre behandlere.

Et såkalt ''Task force" (Quebec Task Force) gjorde en større gjennomgang av litteraturen på området. De leste rundt 10.000 vitenskapelige artikler og godtok litt over 200. På basis av denne litteraturgjennomgangen har de anbefalt en behandlingsplan for whiplashpasienter. Denne er imidlertid kritisert på enkelte punkter for å bygge mer på personlige holdninger, enn på vitenskapelige fakta.
Hvis det ikke er mistanke om brudd/prolaps, eller mistanken er avkreftet ved hjelp av et røntgenbilde, kan man starte med en snarlig aktivering av pasienten. Det vil si at pasienten så raskt som mulig vender tilbake til vanlige aktiviteter. Pasienten kan selv utføre et program med aktive nakkeøvelser som er utarbeidet av en lege, fysioterapeut eller kiropraktor. I noen tilfeller vil det være behov for å supplere med smertestillende medisin. Dette vil typisk være paracetamol eller såkalte NSAID-preparater i kortere perioder. Dessuten kan pasienten ha nytte og lindring av behandlinger hos fysioterapeut eller kiropraktor med såkalte "myke teknikker". Det foreligger imidlertid ikke vitenskapelige undersøkelser som viser en sikker varig effekt av "alminnelig fysioterapi" og "alminnelig kiropraktorbehandling" på pasienter med whiplash. Man anbefaler fra ''Quebec Task Force" at pasienter med varige problemer henvises til såkalte traumeteams. Disse teams vil ha en mer tverrfaglig struktur.

Det er etter hvert flere alternativbehandlere som bruker ulike metoder for å behandle Whiplash. Eksempler på slike metoder er Whiplash / Lockfoot-terapi og Kraniesakralterapi.